Tilkomstteknikk

Tilkomstteknikk (også kalt industriklatring) er en sikker, effektiv og kostnadsbesparende metode for å utføre jobber på steder som kan være vanskelig å komme til vha. andre adkomstmetoder.

Tilkomstteknikk kan brukes som et alternativ til stillas, der det skal gjøres arbeid over kortere tidsrom og der det er begrenset med antall operatører som skal utføre arbeid, forutsatt at dette er like forsvarlig med tanke på risiko.

Tilkomstteknikk brukes for eksempel i fjellsikring, bygg/fasade, vindkraft, olje og gass, etc.

Tilkomstteknikk utføres ved bruk av to tau og klatreteknikker. Det ene tauet fungerer som atkomstvei og det andre som sikring.

Det er høyt fokus på sikkerhet ved utførelse av tilkomstteknikk. Sikkerhetsnivået ved arbeid med Tilkomstteknikk skal være minst like høyt som ved arbeid der kollektive barrierer er på plass.

Ved utførelse av Tilkomstteknikk skal man alltid jobbe i et arbeidslag bestående av 3 personer som ledes av en Sikringsleder. Sikringsleder er en dedikert person med spesifikk kompetanse på sikkerhet.

Laget er selvforsynt med redning da man ofte befinner seg i områder der omverden ikke har kompetanse på å bistå med redning.

Det har ikke vært alvorlige ulykker med tilkomstteknikk i Norge siden oppstarten tidlig på 90-tallet.

Personer som arbeider med tilkomstteknikk har gjennomgått omfattende opplæring. Opplæringen er delt opp i 4 nivåer, som bygger på hverandre. Det er krav til praksis mellom trinnene. Det siste trinnet er minimum ett-års praksis som aspirant under veiledning av en sikringsleder.

Alle operatører som er godkjent (sertifisert) etter den norske modellen (NS 9600) må gjennomføre oppfriskningskurs innen hvert 3. år. All opplæring blir gitt hos godkjente kursbedrifter.