Fallsikring

Fallsikring er et felles begrep på bruk av utstyr som skal brukes for å unngå fall til et lavere nivå. Et annet begrep er Personlig Verneutstyr mot fall fra høyder (PVU).

Fallsikringsutstyr produseres av produsenter som er godkjent av myndigheter gjennom om en ordning der Tekniske kontrollorgan (TKO) utfører inspeksjoner av disse.

Det er ingen konkrete krav til den som kjøper utstyr. Utstyret leveres med en brukerveiledning, hvor man blant annet blir opplyst om farer ved bruk, hvordan utstyret skal monteres, etc. Blant annet beskriver brukerveiledninger at man skal øve på bruken av utstyret, med tilhørende redning.

I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap 8, er det krav til at arbeidsgivers er  ansvar for at arbeidstaker får nødvendig opplæring i bruk av PVU.  Det har hittil ikke vært krav til de som gir opplæring i fallsikring. Det har medført en svært varierende kvalitet på fallsikringskurs. Da det ikke har vært ordninger som beskriver hva opplæring burde inneholde, har det vært vanskelig for kjøpere av kurs å vurdere hva som er god nok opplæring for dem.

Det er et behov i markedet for å ha noe konkret å forholde seg til når det gjelder fallsikring. På bakgrunn av dette ble det tatt initiativ til å lage en norsk standard som beskriver dette. Standarden (NS 9610) ble publisert i 2020. NS 9610 er ment å være et verktøy for alle som er i befatning med fallsikring, enten man er arbeidsgiver, kurstilbyder, verneombud, bestiller av tjenester eller driver med tilsyn. Den beskriver allmenne prinsipper for utførelse, samt krav til opplæring og opplæringsvirksomheter.